BLOGGER TEMPLATES AND TWITTER BACKGROUNDS »

onsdag 28. januar 2009

Søte Nazy!

Her sitter jeg på biblioteket for å gjøre fysikk, men klarer ikke konsentrere meg. Har en stygg sang på hjernen, eller den er jo egentlig finfin og Mone, Hanna og jeg skal synge den på ukm. "Nå har jeg plukket meg ned en banen. Didelidi! Flere ligger der på rad. Didelida!
store, små, noe som er unge. didelididelidideliringringring!" Etter å ha sunget den et par ganger, bestemte jeg meg for å logge på msn for å snakke med mone angående 1-2-3. Men selvfølge er ikke Moneponekone på msn, men det er Nazysøta!



N a z y ^ sier:
jeg er heer vettu
N a z y ^ sier:
slipper å kjede deg
N a z y ^ sier:
skal vi finne på no gøy?



Nazy, du er den søteste i hele verden! Savner deg veldigveldig mye, og jeg er veldigveldig glad i deg! Kommer snart på besøk, enten du vil eller ikke! Hadde flyttet til deg om jeg hadde hatt muligheten. Angrer nesten på at jeg ikke flytta i høst!

Gleder meg forresten til neste uke. Skal sette av hele dagen til deg, kjære! Elsker deg høyt!<3

onsdag 21. januar 2009

Kvinner ble født uten humør - så de ikke skulle le av mennene

Ja, jeg skulle fortelle om noe fantastisk artig som skjedde i matematikken i dag, men nå har jeg jammen glemt det! Men siden jeg først har tatt meg bryet kan jeg jo like godt fortelle om min utrolige fargerike hverdag!
Dag 1; Helt siden jeg så min første high school film, har jeg alltid synes det ser morsomt ut å stenge folk inni et skap. På mandag fikk jeg muligheten til å prøve ut dette. Mone syntes hun var så kul da vi gikk gjennom gangen på skola og ville vise Hanna og meg at ho var tynn nok til å komme inn i et av skapene. Da hun var vel inne, stengte vi døren og låste. Det Monepone ikke visste var at det var mulig å låse opp døren fra innsiden. Så hun rope ut "Pernille og Hanna? Hallo? Det er ikke noe morsomt noe mer! Pernille? HANNA?" Ida Oline kom gående og da hun la merke til hva vi hadde gjort begynte ho å le, selvfølgelig av rare Mone! Til slutt ble Mone så sint at Hanna og jeg løp vår vei, redde for hva Mone ville finne på i den tilstanden hun nå var i. Vi løp rett og slett for livet og gjemte oss bak en stor fin sølvfarget maskin inne på klasserommet hennes. Hanna ler så fælt at ho får pustebesvær. Plutselig hører vi noen sinte tramp og en rasende okse løp mot oss og stanget med det den så! Stakkars venneløse Mone som Hanna liker å kalle henne.
Dag 2; Vi hadde innebandy i gymmen på tirsdag og mitt lag skulle spille. Så heldige som vi er, har skolen var en sånn fin rammeting vi kan spille inni. Den har hvite høye vegger, eller bare 50 cm, men det er høyt nok når man bare er 160. Så ivrig og selvsikker som jeg var på at laget mitt skulle vinne, forsøkte jeg å hoppe elegant over veggen. Uheldigvis var nok mine bein litt for korte i forhold til veggen og jeg falt i gulvet med et brak. Ikke nok med det, jeg klarte også å ta med meg hele veggen i samme slengen! Mens jeg la der på gulvet og kavet, lo alle av meg! Utenom Hanna som stod med ryggen til og hørte bare smellet, "heldige grisen"!
Jan Rune, gymlæreren, kom mot meg for å hjelpe en liten stakkar. Han rakte ut hånden, men klarte ikke hjelpe meg. Han hadde fått latterkrampe! Artig...