BLOGGER TEMPLATES AND TWITTER BACKGROUNDS »

mandag 27. april 2009

Den lille sauen!

Nå skal jeg fortelle et lite eventyr, dedikert til Hannasøta<3

"Det var en gang en liten sau som hadde så lyst på sjokolade. Kongen i landet hadde forbydd sjokolade, siden han mente at håret ble blått om man spiste denne giften. Den lille sauen sørget dypt over dette. En dag gikk den langt inn i en mørk og skummel skog. Ingen hadde siden tidenes morgen turt dette. Etter å ha gått langt om lenge så sauen et lysglimt i det fjerne. Først ble den redd, men plutselig hørte den en stemme.
- Det er ikke farlig. Kom hit lille venn!
Sauen nølte, men tok mange raske steg fram til lyset. Det var en liten alv.
- Siden du er den første som besøker meg på alle disse årene, skal du få ønske deg noe som takk!
Sauen ble så glad og begeistret over det alven sa.
Denne lille krøllete ulldotten visste ikke riktig hva den skulle ønske seg.
- Du har bare ett ønske, så tenk deg godt om.
Sauen tenkte lenge, men kom fram til at det som ville gjort den virkelig glad, nemlig var sjokolade.
- Bæ, jeg ønsker meg sjokolade, bæ, sa den lille sauen.
- Det skal du få!
Den lille alven tryllet fram en Freia, men sauen følte seg ikke glad. Den følte seg trist.
- Bæ, jeg kan ikke ta imot dette ønsket. Om jeg spiser denne sjokoladen vil jeg bare bli trist. Dette er den eneste sjokoladen som finnes i landet og noen andre fortjener den mer enn meg!
Den lille alven trøstet sauen og fortalte at om den gikk lenger inn i skogen, ville den finne en mye eldre alv.
Sauen tok fatt på vandringen, og etter langt om lenge kom den fram til et nytt lysglimt.
- Kom fram lille sau, sa en eldre alv.
Sauen løp alt den kunne mot alven. En sterk glede ilte gjennom kroppen.
- Siden du kommer hele denne lange veien og gleder en stakkar, skal du få et ønske oppfylt av meg.
Sauen breket av den ønsker seg sjokolade og det fikk den.
Denne gangen tryllet alven fram 100 Freia, men sauen var fortsatt ikke glad.
- Bæ, jeg kan ikke ta imot denne sjokoladen, siden det nå bare er 101 sjokolader i verden. Jeg synes noen andre fortjener de mer enn meg!
Alven så på sauen.
- Om du går enda lenger inn i skogen vil du treffe på den eldste alven og den kan kanskje hjelpe deg.
Sauen tok nok en gang fatt på vandringen. Etter å ha gått langt om lenge så den et lysglimt i det fjerne. Det gikk med tapre steg mot dette lyset.
- Kom fram lille sau, sa en enda eldre alv.
Sauen gikk fort bort til alven.
- Siden du har gått hele denne veien og gledet de andre alvene med selskap, skal du få et ønske oppfylt. Jeg er nemlig den samme alven du møtte tidligere. Du har vist at du heller vil gi bort sjokoladen, enn å spise den selv. Derfor skal jeg nå bestemme det siste ønske ditt. Jeg opphever fra nå av den loven Kongen har laget. Du og alle andre i landet kan nå spise så mye sjokolade dere bare vil!
Sauen ble så glad. Tårene randt nedover den lille snuten. Den takket for det alven hadde gjort og løp det den orket tilbake til de andre sauene.
Om det ikke har hendt den lille sauen noe, så sitter den nok den dag i dag med en sjokolade i munnen og nyter den under solen.