Dansker!

Jeg sitter nå inne på biblioteket igjen. Starter ikke før tolv, så øver like godt til prøva på fredag, som den nerden jeg er! Utenfor vinduet står det noen merkelige folk! Tror det er danskene som reiseliv skal underholde. Ho ene løper rundt med fett hår, i en fin skidress og med et kamera. Oioioi, nå kommer det en afrikaner tror jeg! Han er ihvertfall helt svart. Nei, vent! Han har en sånn luetingtang foran ansiktet. Jøsses! Er da ikke så kaldt! Kommer bare flere og flere. Til og med en gammal dame! Smarte som de er setter de fra seg skia der bilene skal kjøre! Dansker i trysil er ikke akkurat det man kan kalle trygt! Eller familien til Hanna er jo bare søt!

BananBanan

Huff, i natt drømte jeg om ukm. Hanna, Mone og jeg sang som vi gjorde på lørdag, men da vi skulle ta av oss kostymene etter showet fikk vi det ikke av. Vi var blitt til bananer! Skummelt assa! Menmen, er jo artig å være banan! Som Moneponekone sa "Det er faktisk veldig kult å være en banan!"

5 minutter før vi skulle på scena på lørdag, spurte jo hanna om vi skulle løpe ut bakdøra! Vi var så sikre på at detta bare var teit, noe det også var! Men var veldig artig å kommer videre og få 2000 kr for å male seg gul! Verken Hanna, Mone eller jeg var med på ukm for å komme videre, ville bare ha det gøy og gjøre noe utenom det vanlige. Stakkars Mone, ho gav jo ordføreren en banan uten å vite det. Han ble så flau! Så nå er det Tynset neste, får håpe de er like sultne på frukt og absurditeter som tryslingene! Og siden en av nyhetene i dag er at nordmenn spiser mer bananer enn før, så.."Jeg liker banana!"

Etter den absurde dagen dro Maria og jeg til Hanna for å spise masse godis! Stakkar hanna, knakk halve tanna! Da klokken sakte, men sikkert hadde nærmet seg tolv, bestilte jeg taxi og dro hjem. Siden veien ned til huset er så bratt stoppet han ved veien. Da jeg skulle ut av bilen sa han med en skikkelig ekkel stemme, nesten sånn 'grr' "Sikker på at det går bra. Skal jeg følge deg ned?" Jeg ble redd og sa "JA!". Hoppet ut av bilen og begynte å gå fort, fort de 800-900 meterne hjem. Etter å ha kommet et stykke hadde bilden fortsatt ikke kjørt og jeg snudde meg. Så at han kom ut av bilen og begynte å gå etter meg. Jeg fikk virkelig hjertebank, siden vi var midt i ødemarken og mørten, så jeg tok beina fatt og løp alt jeg kunne resten av veien. Da jeg kom til døra ringte mobilen min og jeg tok den. Med en andpusten stemme sa jeg "h-hei?" og taximannen svarte i den andre enden. "Hei, kom du deg vel ned? Du glemte vottene dine i bilen, så jeg gikk etter deg, men du løp så fort! Måtte bare ringe å høre om det gikk bra med deg, det er jo så kaldt ute, -23!" Huff, stakkars mann! Prøvde jo bare å være snill!

Da jeg kom inn på rommet mitt, lå det masse bananer og roser i senga mi! Mamma hadde vært å lusket rundt igjen! Angrer nesten på at jeg kledde meg ut som banan, ho snakker ikke om annet!