Æsj og fysj!

Hadde helt glemt denne bloggen, og fy så stygg den er!
Nei, berteblogg er ikke noe bra! Så da blir den teit igjen!:D

Aww<3

Tok en test på hvilken mann i frustrerte fruer som passer til meg og jeg fikk Mike<33
(PS: klikk på bildet!)

Strawberry!

Jaja, jeg får ikke lagt ut noen bilder enda, siden Nazysøta har dem på sin data! Men det kommer!!
Jeg har en annen fin ting jeg kan dele med dere! Til dere som bruker sminke bør dere gå inn på www. strawberrenet.com. Der finnes det veldig mange gode tilbud OG gaver! Skader jo ikke med en liten gave i hverdagen, tihi!

Lugg!

Nazy sa til meg tidligere i dag at jeg kom til å kle en lugg. Ja, så hvorfor ikke prøve? Ikke for å være selvgod, men jeg synes det ble veldig kledlig. Hadde aldri trodd jeg skulle kle det i det hele tatt, men ja.. Nazy hadde rett! Glad i deg vennen<33

Jentekveld (+ Terkel)

I dag skal Karoline, Nazy, Hanna, Eyvind og jeg til Elverum. Hva vi skal finne på vet vi ikke enda, men vår fantasi har ingen begrensniger! Gleder meg masse og det blir skikkelig kos å være med jentene (og gutten). Referat kommer. Nuss på dere som leser bloggen! <33

Sommeren 09

Denne sommeren har Valentino valgt de lyse fargetonene, og denne kjolen er noe man virkelig ikke vil gå glipp av. Selvom den kanskje kan bli litt kjedelig, ser den meget behagelig ut. Moteregel nr. 1; vil du ta deg bra ut, så velg et klesplagg som føles behagelig. Gjør man ikke dette vil både holdning og væremåte bli dårlig og utstrålingen svekket. Denne kjolen tar heller ikke veldig mye oppmerksom het, og den passer til en hverdagslig stil og muligens til fest (om man spriter den litt opp). Karakter  5
 
Nelly har valgt en mer fargerik vei denne sommeren, noe som kanskje er bedre på denne årstiden. Denne kjolen er helt fantastisk og moteriktig. Denne kjolen er kanskje det mest hotte man kan bruke i år. 80- tallets knalle farger og fasonger er nemlig den røde tråden denne sommeren. Om man vil være midtpunkt eller moteriktig, er denne kjolen det riktige for deg! Om du vil være midtpunkt på festen velger du denne! Karakter 6!

Mer motenyheter kommer snart, så ikke fortvil!

Rósa Perla!

Rósa Perla er tilbake! Nå skal min finefine blogg bli rosa! Elsker berteblogger om nyttig informasjon om mote, glitter og rosa ting!

"Åh, se på hun! Hun har prøvd å pynte seg!" "Det ble veldig spesielt!"

Denne helgen var det sånn samlingsting for juvente og Ida ba både Hanna og meg. Vi burde vel egentlig ikke ha dratt med tanke på hva de står for.
Siden jeg hadde ekstremt mye å gjøre i helgen, var jeg der bare fra lørdag til søndag, men det skjedde jammen meg masse disse to dagene.

1) Det første som skjedde var at Hanna og jeg så ut av vinduet på ungdomsskola. Der så i Borgbakken og den var full av søle! Gjett hvem som styrtet ut av bygningen? Korrekt. Begge to løp alt vi kunne bort til bakken, brettet opp buksene og løp rundt. Veldig morsomt og veldig kaldt. Vi løp opp trappen for å få tilbake varmen og klatret deretter like greit opp på skoletaket på vei tilbake.

2) Etter dette strabasiøse påfunnet fant vi ut at litt godis hadde vært midt i blinken! Vi tok på oss sko og lot ikke pøsregnet stoppe oss. Klissvåte kom vi ned på Statoil og kjøpte masse godis :D
På vei ut av butikken møtte vi Kaspar og cp og vi stoppet like greit for en samtale. Under denne samtalen kom en hund gående og gikk inn på Statoil. Etter noen sekunder kom den ut igjen med en eventyrpose i munnen. Den gikk bak en busk og fordøyde innholdet. Dette er ikke første gangen!

3) Da vi kom tilbake ville jeg ikke lenger gå i olabukser, så jeg byttet om til shorts og en stor genser. Deretter gikk jeg ned i kantina og satte med ved Hanna. To småtrøll som satt og spilte kort snudde seg og spurte meg:
"Unnskyld, men har du på deg boxer eller shorts?"
"Eh, shorts"
"Okei, bra! Dette er ikke noe truseparty vettu!"
Jeg ble såååå flau! Æsj, liker ikke de to jentene (skal ikke nevne navn)

4) Vi hadde en morsom lek:D
Sier du ja, nei eller hæ, får du en rød prikk i fjeset. Hanna, Ida eller Amanda klarte ikke si andre ord en dette og fikk veeeeldig mange prikker. Og Ida koste seg med "Åh, se hun! Hun har prøvd å pynte seg! Det ble veldig spesielt!" og gikk alle på nervene x)

5) Hanna og jeg skulle sove i gymsalen der lyset gikk på ved bevegelse. Dette sier vel egentlig sitt.

Nei, nå gidder jeg ikke fortelle mer. Skal kose meg med druer og frustrerte fruer [:

Den lille sauen!

Nå skal jeg fortelle et lite eventyr, dedikert til Hannasøta<3

"Det var en gang en liten sau som hadde så lyst på sjokolade. Kongen i landet hadde forbydd sjokolade, siden han mente at håret ble blått om man spiste denne giften. Den lille sauen sørget dypt over dette. En dag gikk den langt inn i en mørk og skummel skog. Ingen hadde siden tidenes morgen turt dette. Etter å ha gått langt om lenge så sauen et lysglimt i det fjerne. Først ble den redd, men plutselig hørte den en stemme.
- Det er ikke farlig. Kom hit lille venn!
Sauen nølte, men tok mange raske steg fram til lyset. Det var en liten alv.
- Siden du er den første som besøker meg på alle disse årene, skal du få ønske deg noe som takk!
Sauen ble så glad og begeistret over det alven sa.
Denne lille krøllete ulldotten visste ikke riktig hva den skulle ønske seg.
- Du har bare ett ønske, så tenk deg godt om.
Sauen tenkte lenge, men kom fram til at det som ville gjort den virkelig glad, nemlig var sjokolade.
- Bæ, jeg ønsker meg sjokolade, bæ, sa den lille sauen.
- Det skal du få!
Den lille alven tryllet fram en Freia, men sauen følte seg ikke glad. Den følte seg trist.
- Bæ, jeg kan ikke ta imot dette ønsket. Om jeg spiser denne sjokoladen vil jeg bare bli trist. Dette er den eneste sjokoladen som finnes i landet og noen andre fortjener den mer enn meg!
Den lille alven trøstet sauen og fortalte at om den gikk lenger inn i skogen, ville den finne en mye eldre alv.
Sauen tok fatt på vandringen, og etter langt om lenge kom den fram til et nytt lysglimt.
- Kom fram lille sau, sa en eldre alv.
Sauen løp alt den kunne mot alven. En sterk glede ilte gjennom kroppen.
- Siden du kommer hele denne lange veien og gleder en stakkar, skal du få et ønske oppfylt av meg.
Sauen breket av den ønsker seg sjokolade og det fikk den.
Denne gangen tryllet alven fram 100 Freia, men sauen var fortsatt ikke glad.
- Bæ, jeg kan ikke ta imot denne sjokoladen, siden det nå bare er 101 sjokolader i verden. Jeg synes noen andre fortjener de mer enn meg!
Alven så på sauen.
- Om du går enda lenger inn i skogen vil du treffe på den eldste alven og den kan kanskje hjelpe deg.
Sauen tok nok en gang fatt på vandringen. Etter å ha gått langt om lenge så den et lysglimt i det fjerne. Det gikk med tapre steg mot dette lyset.
- Kom fram lille sau, sa en enda eldre alv.
Sauen gikk fort bort til alven.
- Siden du har gått hele denne veien og gledet de andre alvene med selskap, skal du få et ønske oppfylt. Jeg er nemlig den samme alven du møtte tidligere. Du har vist at du heller vil gi bort sjokoladen, enn å spise den selv. Derfor skal jeg nå bestemme det siste ønske ditt. Jeg opphever fra nå av den loven Kongen har laget. Du og alle andre i landet kan nå spise så mye sjokolade dere bare vil!
Sauen ble så glad. Tårene randt nedover den lille snuten. Den takket for det alven hadde gjort og løp det den orket tilbake til de andre sauene.
Om det ikke har hendt den lille sauen noe, så sitter den nok den dag i dag med en sjokolade i munnen og nyter den under solen.

En dag hjem fra skolen

I dag skulle Mone, Hanna og jeg hjem til Hanna for å ta bilder til er prosjekt Måunipåuni skal ha. Som vanlig gikk vi glade og fornøyde av sted, men da vi kom til den superbratte bakken ved bussene fikk Hanna og jeg en superkul idé. Vi kan ake ned bakken! Begge skrek ut i et gledeshyl og vi satte oss på baggene våre. Hanna var litt skeptisk, men jeg var litt tøffere. Jeg kastet baggen foran meg og tok sats. Beregningene mine var nok ikke så gode, så jeg landet et helt annet sted enn der baggen befant seg. Motet forsvant ikke, så jeg satte meg på baggen for og akte videre, det funket perfekt! Hanna ville ikke allikevel så ho tok følge med Mone ned bakken. Da de var nede lå jeg i snøen og kava for å komme meg opp. Dum som jeg var hadde jeg ikke tatt av meg sekken og databaggen, så opp kom jeg ikke. Mone ville hjelpe til, men fikk meg ikke opp på beine. Det endte med at jeg dro av ho strømpa og ryggen min kom i kontakt med den kalde snøen. Jeg slapp hånda til Mone og ropte til Hanna.
- Hanna, ta meg! (pause) i hånda!
Hanna var sterk som en mann og fikk meg opp! Glad og fornøyd gikk vi videre, men ikke etter lang tid dytter Hanna meg ut i snøen og ho faller selv også! Nok en gang ligger jeg på bakken og kaver, men denne gangen ligger Hanna der også. Etter en liten stund ser ho på meg med et glis.
- Det var ikke meningen at du skulle falle!
og alle får tre ler oss skakke. Alle tre visste at Hanna mente det! Ho mener det alltid! Hanna elsker å skade meg!

Fysikktime

I fysikken i dag skulle vi ha et "forsøk", eller vi skulle egentlig bare koble sammen et batteri med en lyspære. På dette batteriet var det forskjellige voltgrader og vi skulle ha det på den laveste. Etter noen sekunder med kobling fikk jeg en lysende idé! Hva skjer om vi setter voltknappen på maks? Jadda, detta prøvde jeg ut og pære sprakk! Hanna og jeg sa til Torbjørn at pæra var ødelagt

- Torbjørn, pære er ødelagt!
- Jasså, var den sånn da dere fikk den?

Verken Hanna eller jeg ville si noe.

- Så dere vil ikke svare på det altså? (fnisfnis)

Vi fikk en ny pære, og denne gangen skulle vi koble inn en amperemåler. Det gikk noen sekunder og vi skrudde på strømmer og pæra lyste!

Nok en gang ville jeg se hva som skjedde om vi økte strømmen og det gikk helt fint! Pæra lyste som aldri før! Da Hanna så hva jeg hadde gjort, fikk ho panikkk og vred fort på voltknappen og pæra tålte ikke spenningsforandring og sprakk nok en gang!

Denne gangen turte vi ikke spørre Torbjørn om å få enda en, så vi spurte Vegard og Bjarne, Tone og Cecilie og Romana og Torstein. Vi ville at de skulle bytte pære med oss for at vi skulle slippe å spørre, men svaret var "NEI!". Snakk om venner! Redder ikke en venn i nød!

Pausen kom og alle gikk ut av rommet, da så Hanna og jeg vårt snitt og vi stjal pære til Vegard og Bjarne, men da pausen var over trengte vi ikke pære noe mer! Da skulle vi nemlig rydde opp alt!

Fitte!

Er hos Ida for å feire bursdagen hennes i morra. Ho blir 18! :D
Siden ho er veldig sulten skulle ho steke en pizza og roper ut "Håper jeg får inn hele fitta! Mamma har lært meg å bruke bakepapir så den ikke svir seg fast!"
Typisk Ida. Sier som regel "ÅÅÅh, søte små barnefitter! Vil tvangskose dem!" når det kommer barn forbi! Ekle Ida :D

Dansker!

Jeg sitter nå inne på biblioteket igjen. Starter ikke før tolv, så øver like godt til prøva på fredag, som den nerden jeg er! Utenfor vinduet står det noen merkelige folk! Tror det er danskene som reiseliv skal underholde. Ho ene løper rundt med fett hår, i en fin skidress og med et kamera. Oioioi, nå kommer det en afrikaner tror jeg! Han er ihvertfall helt svart. Nei, vent! Han har en sånn luetingtang foran ansiktet. Jøsses! Er da ikke så kaldt! Kommer bare flere og flere. Til og med en gammal dame! Smarte som de er setter de fra seg skia der bilene skal kjøre! Dansker i trysil er ikke akkurat det man kan kalle trygt! Eller familien til Hanna er jo bare søt!

BananBanan

Huff, i natt drømte jeg om ukm. Hanna, Mone og jeg sang som vi gjorde på lørdag, men da vi skulle ta av oss kostymene etter showet fikk vi det ikke av. Vi var blitt til bananer! Skummelt assa! Menmen, er jo artig å være banan! Som Moneponekone sa "Det er faktisk veldig kult å være en banan!"

5 minutter før vi skulle på scena på lørdag, spurte jo hanna om vi skulle løpe ut bakdøra! Vi var så sikre på at detta bare var teit, noe det også var! Men var veldig artig å kommer videre og få 2000 kr for å male seg gul! Verken Hanna, Mone eller jeg var med på ukm for å komme videre, ville bare ha det gøy og gjøre noe utenom det vanlige. Stakkars Mone, ho gav jo ordføreren en banan uten å vite det. Han ble så flau! Så nå er det Tynset neste, får håpe de er like sultne på frukt og absurditeter som tryslingene! Og siden en av nyhetene i dag er at nordmenn spiser mer bananer enn før, så.."Jeg liker banana!"

Etter den absurde dagen dro Maria og jeg til Hanna for å spise masse godis! Stakkar hanna, knakk halve tanna! Da klokken sakte, men sikkert hadde nærmet seg tolv, bestilte jeg taxi og dro hjem. Siden veien ned til huset er så bratt stoppet han ved veien. Da jeg skulle ut av bilen sa han med en skikkelig ekkel stemme, nesten sånn 'grr' "Sikker på at det går bra. Skal jeg følge deg ned?" Jeg ble redd og sa "JA!". Hoppet ut av bilen og begynte å gå fort, fort de 800-900 meterne hjem. Etter å ha kommet et stykke hadde bilden fortsatt ikke kjørt og jeg snudde meg. Så at han kom ut av bilen og begynte å gå etter meg. Jeg fikk virkelig hjertebank, siden vi var midt i ødemarken og mørten, så jeg tok beina fatt og løp alt jeg kunne resten av veien. Da jeg kom til døra ringte mobilen min og jeg tok den. Med en andpusten stemme sa jeg "h-hei?" og taximannen svarte i den andre enden. "Hei, kom du deg vel ned? Du glemte vottene dine i bilen, så jeg gikk etter deg, men du løp så fort! Måtte bare ringe å høre om det gikk bra med deg, det er jo så kaldt ute, -23!" Huff, stakkars mann! Prøvde jo bare å være snill!

Da jeg kom inn på rommet mitt, lå det masse bananer og roser i senga mi! Mamma hadde vært å lusket rundt igjen! Angrer nesten på at jeg kledde meg ut som banan, ho snakker ikke om annet!

Søte Nazy!

Her sitter jeg på biblioteket for å gjøre fysikk, men klarer ikke konsentrere meg. Har en stygg sang på hjernen, eller den er jo egentlig finfin og Mone, Hanna og jeg skal synge den på ukm. "Nå har jeg plukket meg ned en banen. Didelidi! Flere ligger der på rad. Didelida!
store, små, noe som er unge. didelididelidideliringringring!" Etter å ha sunget den et par ganger, bestemte jeg meg for å logge på msn for å snakke med mone angående 1-2-3. Men selvfølge er ikke Moneponekone på msn, men det er Nazysøta!



N a z y ^ sier:
jeg er heer vettu
N a z y ^ sier:
slipper å kjede deg
N a z y ^ sier:
skal vi finne på no gøy?



Nazy, du er den søteste i hele verden! Savner deg veldigveldig mye, og jeg er veldigveldig glad i deg! Kommer snart på besøk, enten du vil eller ikke! Hadde flyttet til deg om jeg hadde hatt muligheten. Angrer nesten på at jeg ikke flytta i høst!

Gleder meg forresten til neste uke. Skal sette av hele dagen til deg, kjære! Elsker deg høyt!<3

Kvinner ble født uten humør - så de ikke skulle le av mennene

Ja, jeg skulle fortelle om noe fantastisk artig som skjedde i matematikken i dag, men nå har jeg jammen glemt det! Men siden jeg først har tatt meg bryet kan jeg jo like godt fortelle om min utrolige fargerike hverdag!
Dag 1; Helt siden jeg så min første high school film, har jeg alltid synes det ser morsomt ut å stenge folk inni et skap. På mandag fikk jeg muligheten til å prøve ut dette. Mone syntes hun var så kul da vi gikk gjennom gangen på skola og ville vise Hanna og meg at ho var tynn nok til å komme inn i et av skapene. Da hun var vel inne, stengte vi døren og låste. Det Monepone ikke visste var at det var mulig å låse opp døren fra innsiden. Så hun rope ut "Pernille og Hanna? Hallo? Det er ikke noe morsomt noe mer! Pernille? HANNA?" Ida Oline kom gående og da hun la merke til hva vi hadde gjort begynte ho å le, selvfølgelig av rare Mone! Til slutt ble Mone så sint at Hanna og jeg løp vår vei, redde for hva Mone ville finne på i den tilstanden hun nå var i. Vi løp rett og slett for livet og gjemte oss bak en stor fin sølvfarget maskin inne på klasserommet hennes. Hanna ler så fælt at ho får pustebesvær. Plutselig hører vi noen sinte tramp og en rasende okse løp mot oss og stanget med det den så! Stakkars venneløse Mone som Hanna liker å kalle henne.
Dag 2; Vi hadde innebandy i gymmen på tirsdag og mitt lag skulle spille. Så heldige som vi er, har skolen var en sånn fin rammeting vi kan spille inni. Den har hvite høye vegger, eller bare 50 cm, men det er høyt nok når man bare er 160. Så ivrig og selvsikker som jeg var på at laget mitt skulle vinne, forsøkte jeg å hoppe elegant over veggen. Uheldigvis var nok mine bein litt for korte i forhold til veggen og jeg falt i gulvet med et brak. Ikke nok med det, jeg klarte også å ta med meg hele veggen i samme slengen! Mens jeg la der på gulvet og kavet, lo alle av meg! Utenom Hanna som stod med ryggen til og hørte bare smellet, "heldige grisen"!
Jan Rune, gymlæreren, kom mot meg for å hjelpe en liten stakkar. Han rakte ut hånden, men klarte ikke hjelpe meg. Han hadde fått latterkrampe! Artig...